Utilisateur:Branddobbe

Un article de Wikipédia, l'encyclopédie libre.

Image:Branddobbe - Eric McGill.jpg
Moi.

Møen! Ðik it men erkte LifkJårnal, en ikje hæffe det ut saar god en lütsij beseen kænntjen. Menkmål ðanke ikje det ikje knogje Værums fehr aan LifkJårnal haffne, avr spetlij ðokkte ikje „Hej! Ikje haffne faalje Vrænnder de nümåls vjat mik mør it vessin, en ðik it vee ikje zjenkk betallen kænntje!" Tso jaats haffn' ikje aan LifkJårnal, en jaats kænntjen min Vrænnder åller ebar mør vessin.


Latt mikkje du men Vrænnder Aasrüfkker gevvn: Hjålle, Svankke, att det Flesk! Ander, þü hafste nokk þjen Hårre rette, je? Grittaken, giff þjenne Møðor aaner Kjiss fon mør. Møen, Hårvald, bleff inn Skolle.


Þenkk saar! Bellikkt maggre fortt ikje maar inn ðik skribten. Fjys þen!


Ee. Haate gajt' ikje du Skolle en vør' ut tso lenkkvællij. Erktemål hafften vehr Måþþe mik Hørrer Ðrøjjer en gejiællte ærr fee ontzje. Þen hafften vehr Keskikkter. Men Goþe. Nakke dåtter Klazer gavv' ut Mediðjajmeele en sajt' ikje døte hessester Måðen de ikje øvre inn men kænsje Lyvver kesajn haffte. Zjijner Hårre vøre rette, zjijne Øgjer vørren grån, zjijnne Hood vøre kejstlij vett, en zjij håfftet Kyrfne vee aanen Ohrglast.


„Møen" zakket' ikje. „Hjålle" zakkete zjij. Ikje vlokkte inn zjijne Øgjer. Zjij vlokkte srykk du mør. „Mykkst þü þene Klazer?" vrekkte zjij. „Neen, nette forklij" endførþt' ikje. „Følst þü aan leðle Sfatt haffn?" vrekkte zjij. „Goþe je". Tso nåmmt' zjij mør hynðret det ðåttjer Skolle en opsotte zjijner Gladnen. Ikje ðokkte zjij hess elze zjij begladnett vøre vøre, avr jaats elze zjij neggde vøre kønntj' ikje det zjijn Fotjy bølgjåmmene vøre sajn.


Vehr vekkletten. Ut vøre det bøste Vekklung det ikj' øvre kehaffn haffte. Onze Fotjen forpåntetten fehr ankevør aan Helpohr en þen flam! kjåmtten vehr.


Ikje haffe nette zjir seed þen kesajn, avr ðik vøre nyr fee Mediðjajmeele, en, vee Skarlet Ohara haffte ut aanmål kezakket, maggre it aanederor Ðjaj, je?


Ðakke Måðen vøre tso hess.


Jo skeet.


Gjemer haffte mene Lævmåðen ebar men lezðe LifkJårnal inndet ikje ebar døte Måðen det ikje vekklette keskraabte betøltte. Ikje vesse nette vjo, avr fænn ikje saar kefeþragjitten en keskimerstten.


Ikje tiffe det ikj' ut fordeene. Ikje haffte mik aanederoren Måðen keskløvett en betøllt' ikje nett' Antje (mene Lævmåðen). Avr . . . fænn ikje nokk sørnij. Zjij fortt åller fehr aan Vaaler vikvorvn. Kjooh.


Ikje vynder' åf døte hesse Måðen fee Skolle haate beseen fortt. Ikje hæffe tso.


Ðikker Djap mikdet ikje aanmål aasmækkte zakkette det ikje bølgjåmmene Frysþer hæffte.


Ikje forkonfrettete gaaster nækk Katlikismus. Menne Møðor vøre nett' aarfratt. Vehr vørren seed ikje zjik vøre frøttstant, en tso it mene Møðor sørnij. Zjij it aashettlijsørnij. Avr it ðakk okee. Zjij kænntjet Netts mikken.


Det afrilker Ðjaj vøre brekt en kjeld, en klangte dåtter Øhrer fehr þrånsan. Vjinnensdjøn Smeet håfftet ærrne Kjijnne inn ærrn Frysþ øm dåtten føhle Vjeend tje æntgajn kepyrkte en zljapte ærr skenaal trijkke dåttjer glaster Tjørren fon Zjikke Mensknenner, eldjekke vøre ut tje aan Skførl fon kråttjer Tsost mik årre fon inndrejden frøfnetten nette knyg skenaal.


Døte Hjollwooger smålte mik kebvallter Golle en øllter Råkmette. Fee aan Ønt utfon hæffte aane vorblijer Flåggat det fehr Innhaasforskøven tso graat vøre eev dåttjer Volle kehefftet keseen. Eev døte Flåggat gavv ut aanen vyndregraatjen Kesokkte det freeter elze aan Meter vøre; ut vøre døte Kesokkte fon aaner Mjonn det ankevør vejrsifømk Jærren en aan skafijre skavorze Læffport en rykkte hentsjømme Kesokktteele håfftet. Vjinnensdjøn folkktet du dåtter Þriffe. Vahrsþoolfornitzung vøre spitzelaas. Elze ut bøstorfeetend vøre orfeetette ut børglij øvre, en jaats traateten zjen dåtten Ølktristæt trijkke dåttjer Ðjajsjeed op. Ðik vøre fehr det Øknomeetreeve det inn Forfereetungs fehr Haaþvjykke fehr vøre. Døte Bønnjung vøre zjæfn Stykker håkke, en gajtet Vjinnensdjøn, det þråsinønn Jærrer håfftet en ebar ærrn rikkter Vjoodkneegel aane forkjoze Keskvijr håffte, lenkksjåmm, en høltet ærr en rujtet ærr faaljemål. Kekknebar fon dåttjer Vahrsþool eev gjettre Lænntjung vlokktet døte Flåggat mik døte vyndregraatje Kesokkte fon dåttjer Volle. Dåtter Øgjer volgdeten þjække elze þü mjefftest. „GRAATER FRØÐOR SKÅVVET ÞJÆKKE" zakkete dåtte Filtondrevjortt.


Møen.


Ut it lenkke Sjeed seed ikje lezð inn men LifkJårnal keskraabte haffne. Øre vesset ðakke Måðen? Døte aane de ikje hynðret det ðåttjer Skolle rykk inn ælvðer Kraaþje kevekklette haffte? Godlij, vehr mikken ut gjettrer aansjåmmer Ðjaj seed þen en ikje mæsse det ikje gjettre Zjægjontje fondet lævje tjegevvn.


Zjijner Njavn it Jølje, en vehr zjånþ seed ankevør aan Jærre aan Fårre. Ikje mykke ontzjere Bøsæjung en vjøhynne ut gajt. En ikje mykke Vekklung.


Vehr vjøtte haffn fallje Lævskeeve kehåffte; zjij haffte mik Jiungter en mik Måðenen Lævskeeve kehåffte, en ikje haffte åkke mik Jiungter en mik Måðenen Lævskeeve kehåffte (Monsknener de inn dåtter Foraanyktter Zðjåþen bønnjin: moon þirpjet hjærre mik gjemer det nyr zjiksan Jærren øllt ut skløvvn). Menkmål ynnloðen vehr zjen ontzje du ønnklaaþren. Kevjånnlij zakken zjen neen, avr menkmål zakken zjen je en vehr mykkin zjen ut du mikken.


Ut zaarket mikkje, ut tso lenkk seed ikje lezð inn hjærre keskraabte it. Ikje fænn forstajver bøskaapþ.


Gjettrevølse, ikje saj' ørkje spotter. Hafft Sfatt!


O men Goþe, øre søffer, øre mæsst ðik hyrrn. Ðik it graatjorssyk.


Ikje gajte nækk dåtter Foraanyktter Zðjåþen mik Jølje. Erktemål gajten vehr nækk Høfüje, vjø vehr nijtjoorlij aan Gløzþjer fon Kesklokþ håfften. Þen gajten vehr nækk Zjiåðgølevurnjænn, en ðakk it vjø åller forrijgð du fårtten ijnvünkke. Vehr gajten du aane graatje tfåsjogzjålle Kesklokþvjaasþ, en menke Monsknener skåvvten eev mør fürþ. Ikje vøre vee „Vjat?" avr þen sajt' ikje det zjen skåvvten eev mør fürþ føllje men Skfønþje ånnkesknæset vøre ynn. Aan Sjokke lytte du aanederor, en fijfor ikje vosstje ut vøre ikje inn aaner Ørsþforej grijkkend tyrgjømmstijsjet.


Ut haarþte.


Ikje mykke aakonslij vee ut jaats aassajt, aakonslij. Avr goþeforDÆMMD haarþte ðakk.